Get Adobe Flash player

Ord og uttrykk

"Våres norsk" ordliste

 

Vi ønsker å lage en utfyllende ordliste i våres norsk her på MaloAlo.no

Ord og uttrykk dere sender inn, vil legges uforandret i ordlista. Der det er flere skrivemåter og tolkninger, vil alt legges inn. Så send inn; på mail, i kommentarer, i forum...uansett...

La oss skrive historie sammen!

A- klem

Abæra- når det ikke er is eller snø på veien

Agalaus- urolig, rastløs

Ago- klem

Ainnse- å oppdage, å se

Ajere- herje, rase

Akkodere- vurdere, diskutere

Alo: - Leven, kaos

Akkabiddo- Ulke (fisk), kontepiller, rognkall.

Akkodere:- Vurdere, nivilere, "Ka du akkodere med?"

Alo- Bråk/støy

Anføttes:- Sov i samme seng, men i hver sin ende av senga

Atmed - Ved siden av

Atti- Borti

Attfram- Feil vei, f.eks på et klesplass

Attåver- Bakover

Avensyk- Misunnelig

 

Bahas- Stakkarslig/puskete

Bahkas- Varm

Bale- Streve "Ka du bale med?"

Baluba: -Liv og røre

Ban- Unge

Bantung- Gravid

Basseluska- Bakterier "Han e syk, han har væl fådd nåkka basseluska"

Bats – Feig

Bats - Man ble det hvis man ikke torde å gjøre bestemte vågestykker.

Bauga – Ta lyr (Ta fast ballen med en hand) "Bauga : var når vi slo ball , klarte å ta lyr m ei hand, da ropte man bauga å d ble byttet side"

Bedaring- tvil, "å være i bedaring"

Beksomming - Beksømsko, skisko.

Berra/bærra- Ikke noe særlig

Berra: - Det e ikke berra/ Det e bare tull/ Det e ikke brukbart

Bevcca/Bautsja- Kald vind

Bikke - Legge seg å kvile

Bikkmørkna- Når det er helt mørkt "Ka du sitt her i bikkmørkna?"

Bimbe- Vippehuske

Bisk- Streng/amper

Bislag: - Vindfang med dør

Bismar: - Handvekt

Bist(bisjt)- Slåss

Bjekso- Vinterstøvel av lær

Blankhålka- svært glatt is

Blautfisk- en som var veik eller feig

Blindholka- Skjult is der vi går

Bløgge: - Skjære over “strupen” på fisk. Slakte fisk.

Boildre: - Snakke mye

Boinning/bunning- Strikketøy

Bokna baias- Boknafisk

Bokna: - Halvtørr

Bol’jungen: - En stor, kvass brødkniv. Den eneste storkniven som fantes på kjøkkenet.

Bola: - Skrømt som bor der det er mørkt. I mørke kroker, kjellere, huler og lignende.

Bollemelk- Kleppmelk

Bolster, Bonster: - Madrass som var laga av høy, halm eller sennagras

Bonkos- Ullvotter av hjemmespunnet garn. Produkt du nå kan få fra Manndalen husflidslag.

Bonster- Madrass med høy inni

Bordbakke: - Støtte for båt på land.

Bosji- Kvikk eller tøff

Breie: - Nyslått høy som ligger på bakken.

Brekkjern: - Kubein. Et verktøy som er bøyd og kløyvd i en ende og flat i andre enden. Brukes til riving av bygg.

Brife- Skryte/vise seg frem

Bukseforlova- par som er sammen uten å være gift

Bunning: - Strikketøy

Bunningstikke- Strikkepinner

Bælje - skrike/rope

Bæse- Å syte, klage

Bøla- Et skrømt

Bøla- Skrømt

Bådå (bodo)- båen (Falsnesbåen)

Bånnat: - Gravid

Båppo- varm. "Ikke rør ovnen, den er båppo!"

Båst- Smitte, "pii ale båste" blir sagt for å forhindre smitteoverføring

 

Cappa, càppas -dårlig, lite

 

Dabbe av - Avta/roe ned

Daiga – Brukbar. En som ikke til noe til, "han e ikke daiga" eller "det va ikke daiga"

Dalke- Grise,søle f.eks med mat.

Darra- Trasig, dum, lite imøtekommende eller feig

Deill- Grop i bakken

Deilla – Bakketopp

Deite: - Kvinnebryst

Denna- Alkoholtype

Dikkedari: - Overdreven pynt, småsaker

Disse- Huske for barn

Djupståle: - Luffig siderom i ijos til for å oppbevare tørrhøy i

Doive- Å tulle, rote det til

Dorske- Å grise/søle

Drefse- Skvette/slå eller kaste noe

Dreng: - Gårdsgutt eller guttunge.

Dråge: - Kvister som knippes sammen til å trekke høy, ved eller andre tunge ting med.

Dælije - slå

Dænge - slå

Dætte- falle, ramle

Døkti- Dyktig

 

E- Jeg

Eko- Litt sær, ha nykker.

Elte- Legge igjen

Enes- Å bli enig

Eningen- i ett sett. "Han maste i eningen!"

Estemere: -bry seg. "Eg estemerte det ikke", "Vør ikke å estemere heller!" 

 

Fatte- Skjønne

Fjotte- Tøys e/tulle.

Fierga, skinnfierga- skinnlue

Fjøslemmen- Låven

Flyndre/å flyndre- Kaste flate steiner på sjøen

Forspælt- overraska

Fotfingra- tær

Fritt/fritt for smør- Tomt/tomt for smør

Frønske/ frynske: -prate "fint", gjerne på en annen dialekt.

Føre/å føre- Gå

Føre/å føre- Å bringe, legge

 

Gaiken- sund (knust)

Gaimi- navnebror/- søster (samisk) Kaima- navnebror/- søster (finsk)

Galei- Fest (Å havne på galeien)

Geije- Ri på stolen

Getsorer: - Klåfingrer

Giddalaus- Å være lat

Gilkor- liten ting, f.eks til å henge på nøkkelknippe

Gipmas- ha seksuell lyst

Giski- insekt, småkryp

Gjedde- ga (Eg gjedde- Jeg ga)

Gjellosing – Bukna eller torsk.

Gjorto- Ulykke

Glarhålka- svært glatt is

Glatte - Stryke klær

Glunt- Gutt

Gnagsår- Slitsom person

Gnadden- gnier

Gnikke - Gni

Gobbat- (“Voi du e gobbat !“) Herre du e dum

Goberesta - Rundkast, stupe kråke, stå over/hoppe over en runde (i lek). Kulperkeika (Uttales golbergeika) betyr det samme på Meankieli.

Gojeri- en fisk (krysning mellom ørret og laks)

Golgolaccat- vandrere, vandrerfolk

Golv: - Rommet mellom to hesjestolper. (Eks. Et hesjemål kan være fra 5 — 20 golv.)

Gomparasti- Hoppe salto

Gone- kline "Åå, dæm ligg no å GONE halle dagen"

Gormokka- sandskrubbe

Gorr hakke lat/Gorre lat- En som er ekstremt lat

Govve- røyke

Greie- Kjemme håret

Grugg- Kaffegrut

Grønnsporing- liten fisk

Grynne i sny- Vasse i sne

Grynne: - Vasse i sne, vann

Guano- fiskeavfall, noe som ikke er brukbart; "det var bare guano".

Gåisa- kvinnelig kjønnsorgan

Gå gaiken- Gå sund

Går no an- En underdrivelse (“Det går no an”)

Gåssebardni- Fremmed gutt

Gåssenieida- Fremmed jente

Gåbbenålla- Kvinner som er stor over baken og lite hode uten innhold

 

Haddje: - Bøttehank

Haille- Å legge seg nedpå

Haill- elskovstund før fisketuren som sikrer fangt. God haill- god fiskelykke, dårlig haill- dårlig fiskelykke
Hainfrift( Å hoppe hainfritt”)- Hoppe uten å ta nedi

Hamle- Ro baklengs

Han va litt uta mea- Han fulgte ikke helt med

Handtlanger: -Første steg i yrkeskarrieren. Handtlangeren sørger for at den arbeidende har utstyret som han behøver til enhver tid.

Haue: - Hode

Hautoillat - Trøtt i hodet av bråk/støy

Hautollat: - Svimmel

Hebonaider- folk som er ufordragelige
Heilspika toillball- Fullstendig gal person! Ubetenksom person.

Heine: - Bryne til å kvesse ijåen og kniven med

Hellesen- Ellers

Helsetoy – I stedet for bannskap

Hendan- Mildere bannskap

Henne/Kor du e henne- Hvor er du?

Hente fart - F. eks .å gå opp en bakke å renne ned på ski

Hesje - Brukes til og henge høy på, til tørking.

Hestehandler - Pengepung

Hilmot- Elskovslyst
Hinmainnen- Djevelen

Holede/håelde- holde på med

Holpe- Holde på med

Homma(Håmma)- Uro, mye arbeid å gjøre

Hungri- Være sulten

Husnova- Hjørnet på et hus

hute seg- Å komme seg vekk

Hut deg! - Forsvinn! (Hut deg ut! Hut deg heim!)
Hy!/hy?- Omtrent som "hei!" Hilseord. Krever litt volum i stemmeleie. 

Hæres- Klare å gjøre/ta i (“At du hæres !“)

Høtt- Klepp

Hålpe- holder på med, "Ka du hålpe?" "

Hålåi- Bråk, leven

Håmme- holde på med

Håmma- liv,røre, uro, bråk, støy

Håssa- Strømper, Hoser, ull-lester

Håsselester/ gå i håsselestene- Ullester/gå i bare ullestene

illabillto (illabiltsjo?)- skøyer, spilloppmaker

 

Idighet- tålmodighet

I ulage- ikke i orden

Isjt ikke- Orker/gidder ikke

 

Jamte- å avlyse

Jorri- en vær (sau)

Jerusalem skomaker: - Sagnfigur - En vandrende jøde.

Jessesivini- kraftuttrykk 

Joså (juuso)- hyse. Juuso kommer også fra "Josef"

Jøger- Kry, stolt.

Jåmpasekk- Liten ryggsekk

Jårre- Vimse / rote. Å prate/gjøre mye tull

jåsse- tulle

Jåvdalasj- til ingen nytte

 

Ka gjer du meg- Har du sett på maken?

Kakke- å ha avføring (bæsje)

Kardonga: -Kondomer laget av dyretarmer

Karve- tulle, vase "Ka du karve med?" 

Katti- Når

Katto- se!

Kauke- Rope

Kaup: - Bolle, kopp

Kave – Streve med noe / Slutte med noe

Kela- Bråk, krangel

Kinntaska: - Kusma

Kit – Hoppe lengde uten tilløp

Kitte- Kile

Kjives- Krangle

Kjore: - Sprenge melka før oste/gomme koking. Før ble det brukt surmelk, nå brukes det osteløpe som kjøpes på apotek.

Kjori: - Husholdnings utstyr

Kjøft- Kjøpt

Kjøre over veien- Kjøre utfor

Kleie: - Kløe

Klein- Syk

Klintango- sakte rolig pardans med litt berøring, eventuelt kyssing/klining

Klepp: - Blir brukt til å kroke inn fisk med.

Klinke: - Dørhandtak.

Klompa- Tresko

Kvone- Dele i to "Eg åt så eg håilt på å klovnes!"

Klubbe- godteri, kjærlighet på pinne

Kløning: - Heimlaga medisin for dyr. (Samisk: Getsastega)

Klåfingrat- Ta på ei jente uten at hun vil det selv.

Knabert- lite

Knapso- homofil
Knebel: - Gutteslamp

Knelle (knælle)- tigge, be

Kniktat- gjerrig

Knokke/Brokke- Knekt/ brekke

Knote- Surre, rote, fomlete

Knørve- Rote til/krølle

Kointa – Fiskeryggsekk eller kvinnelig kjønnsorgan

Kointepellar- Fisk

Kokke/ kakke- Bærsje

Kokkelure- filsofere, tenke på

Kolikvinter- dram, alkohol

Komagan- Annet ord for skotøy

Kon- hvordan "kon då?": hvordan da?
Kopping: - Gammel folkemedisin. Til det ble det brukt et bukkehorn som man sugde ut sykt blod fra vonde steder på folk, etter først å ha stukket små hull med en skarp tollekniv. Noen gamle koner var eksperter på det område.

Kopptue- Oppvaskklut

Kor voildelig mye- Om en stor mengde

korvat- krøllete

Kossen- Hvordan

Kraumat – Klønete

Kraumat: - Klønete, treg

Krebas: - Syk

Kronglat- Krokete/vanskelig

Krus: - Vrangbord på lester, votter, gensere, jakker

Kubilert- flink, oppfinnsom

Kunte: - En slags ryggsekk som var laga av never, spon eller tre.

Kvalbein: - Linedrager (fiskeredskap)

Kvell meir- Skjenk mer

Kvelle - snu opp ned/tømme

Kvesme- veps

Køye – Å legge seg

Kåhå (koho)- dubbel, fiskeredskapsmerke

 

Lakalaur- Både positiv og negativ betegnelse om et menneske

Laidda- Fottøy

Lamme- I lag med

Langlys- Fjemlys

Langørat- Vil ikke høre etter tilsnakk

Lappisk- Samisk

Laupe- Dra på besøk, reke

Lauparunge- barn som var mye ute på rek

Lealaus- Skranglete( nynorsk)

legge orja på le’hållet - Å lukke /stenge porten

Lemmbrua- Låvebrua

Lesk- enkemann
Lessen- Redd/engstelig

Linsas – Å være fillete

Livtsje: -Farte omkring

Lode- Hale ut tida

Loinna- Stokker på tvers i støa

Lottsje davda- diare, løs avføring

Lyr- At man klarer å fange ballen med en eller to hender i ballspill

Løype: - Kokt dyrefor. En blanding av mel, fiskeavfall, tang eller tare.

Læmne- legge igjen

 

Mankere- mangle

Marra- en plage "ho e liksom marra" 

Maroder- ute av form

Mastorandi- Slitsom person! Person som er til bry

Mearra gattu- betegnelse på en persons oppførsel, "han e lik mearra gattu", dvs sky og lite sosial, skvett unna.

Meis: Ryggsekk

Mielistit- samtykke, like, godkjenne.

Moll - Middagsrester som.feks potetskrell

Mollfat- Fat for middagsrester

Monne. å ha ork "At du monne!"

Mossa - Massen som klomper seg sammen etter kjoringa. Den blei det laga kvitost av.

Mysa - Væska som blir igjen etter at hvitost-massen er tatt ut. Den kunne kokes inn til prim eller brunost. Kunne også blandes med vann og brukes som drikke.

 

Njaggat/njaggar- Krangelaktig

Nakenskrinshi- Tynt kledd/lite klær på

Nater- Overivrig, ellevill, fra konseptan, (Han var heilt nater)

Nidartur- friartur, besøke sin kjære, beile

Nidartur: - Gutt som skal ut leite seg kjæreste eller besøke kjæresten

Niide – Flørte, kline

Nisk- Gjerrig

No løye han- Vinden/været spakner

Notokka- skaller

Novva - Hushjørnet

Nussebitte- Muss

Nøtte- Nytter(Det nøtte ikke)

Nålken: -Mannlig kjønnsorgan

Nålsken: -Variant av nålken

Nå? Nåh?- spørreord som tilsvarer mange ting, avhengig av konteksten. F.eks "hva holder du på med?" "Hvordan går det?" "Hva mener du med det?" Brukt sammen med "ka du?" (Nåh, ka du?") betyr det "Hva gjør du nå?" 

Nå! Nåh!- tilsvarer f.eks "Kom igjen!", "Nå er det på tide å trø til!" Kan også tyde på at man har samlet mot, og er klar for dyst. Nåh! kan også brukes som hilsen når man starter en telefonsamtale, og som avskjed når man avslutter den.

 

Olle- styre/rote eller bråker/skravler, alt etter konteksten. "Ka dåkker olle med?" 

Oill gaure- Ullunderbukse for kvinner

Obsternasig- kjeklevoren, småkranglete

Omkalfatre- snu om på noe

Omså kor mye- En stor mengde av noe

Omså kor lenge- veldig lenge

Omså kor- hvor som helst

Opperste- Øverste

 

Pegen- sisten (lek)

Pargas: - Bagasje

Peis den- Slå/spenn en ting.

Peive- vinke
Penengel: - En unge som prøver å gi hjelp, men så blir det akkurat det motsatte.  Pene engla med betydning av motsatte karakter. Nån man fastslår har gjort noe man ikke liker/godtar "Han e no en penængel".

Pening- Negativt kallenavn på en noen som gjør noe man ikke synes om "Du e no en pening!"

Penplante- Negativt kallenavn

Pi ala båste- Tvi, ikke smitte

Pinnpotet- mandelpotet

Pisshesta: - Tresko eller avklipte støvla som stod klar for en hastig do-tur.

Pissnåla: -Mannlig kjønnsorgan

Pjegge- Ha samleie

Pjeske- Plages med noe, kvinnelig kjønsorgan, håndveske

Pjorre- Stappe inn

Pjåtte- Det samme som “pjårre” men med mindre kraft.

Polara: - Gummisko med for

Potedes- Potet

Prikkevere: - Våres norsk for prekevere. Det er latin praecavere som ligg til grunn, og det kan bety 'å ta sine forholdsregler, dra omsorg for, ta vare på'.

 

Rabagast- ramp

Raille- Våke/feste

Raisto- saker og ting

Rape - skli sidelengs på ski ned en bakke

Rebba- en som er mye for seg elv (fra Storfjord)

Remedier-utstyr 

Revy: - Barnesykdom. Den kunne opptre i de første 3 måneder etter fødselen med utslett, grønn-tynn avføring og mye gråt.

Ro fiske- Drive med fiske

Rotta – Startfelt

Rundtornvasketua - vaskeklut som en bruker over alt

Runnukka- gjedde, ung torsk

Rømmes- Få plass til, "Det rømtes åtte mann i den jolla!"

Ræke- Dra på besøk

Ræksjuka- Omgangssyke

Råsse- Kraftig vindkast

Rånkli: - Grop

 

Sakori/ sagori- Kraftuttrykk

Sandskrubb: - Liten flyndre som lever på grunt vann.

Saspon: - Fiskespade med huller i. Blir brukt til å øse opp fisk med.

Saup: - Væsken som ble igjen etter smør kjerning. Ble brukt som drikke. Syrlig på smak.

Schilla- liten fisk

Seggen/Å bli seggen- Være trøtt

Seimat- sein, treg

Selta- balltreet i ballspill

Seme- Å somle med vilje

Sildsnoka- guttan som jobba på de fremmede båtene som fisket etter sild på Kåfjorden.

Siri- Pissepotte i

Sjaue- bråke, larme. Alo. "Ikke sjaue nåkka!"- ikke si det til noen. Eller "magesjau". 

Sjetta- diare, løs avføring

(få) Sjusat- bli jagd avgårde

Sjårdån- forvirra

Sjårre/sjårr — Å prate. Mange som prater samtidig gir mye støy

Skabberakkel- Noe eller noen som er i dårlig forfatning

Skaille - Treffe hodet mot noe

Skanka- Føtter

Skjømt- Begynne å bli mørkt ute

Sko- Skulle

Skoiddat- Skjønne ikke

Skoidde – Tåke

Skokk: - Flokk

Skolte- Undervise

Skrante- Begynne å bli syk

Skrømt- Spøkelse

Skårre- kløft
Slafsat - Rått vær / Sludd

Slafse — Lage lyder når man spiser

Slenge - Gå rundt å ikke gjøre noe

Slenge - Rote

Slurpe - drikke

Sløke: - Urt /plante som blei brukt i matlaginga. Mye brukt til sei mølja.

Slørvbelling- En som slurver mye

Slåa - Tverrbord til lås på låvedøra

Smotjas- underlig, unnselig

Smotjasj – Beskjeden, forsiktig, småspist.

Snaske seg- Utføre ei handling raskt

Snovve: - Snuble

Snymåkker – Snømåker

Soudon- Fullmodne multebær

Spaltsja- Skallet på hodet

Spaltsja: - Flintskallet. Flengskallet.

Spiskammers- Lagerrom for mat

Spontsi- rar, merkelig, småtullete

Spottbakke: - Stor bolle/fat som stod på gulvet ved ovnen, til og spøtte snus i.

Springpoik: -En ung mann som er rask på labben og snar å be om en tjeneste.

Språtna- Revnet "Buksa va språtna i ræva"

Sprøa: - Trøske, munnsykdom

Spøe: - Lefsepinne til å snu tynnlefsa med.

Staure: - Når to jenter danser sammen.

Steinbit-tenner og kjetting: - Mønsterbord på grena

Stikkerta- Hjemmelagde ski.

Stirtsji- Barnerumpe

Stomp- Brød

Strigon - Ull genser

Stygg/”Han e stygg!”)- Det er dårlig vær

Stygga- Overdrevent bruk av noe, slik at man ikke liker det lengere. Eks. matvarer. (å få stygga, ikke spis så mye at du får stygga)

Stælta: -Berghylla "Gå ikke i stælta!"

Støyte - Slå seg

Surka- Hjemmelaget alkoholholdig drikk

Surke - Småskrike

Susk: - Bitteliten småsei

Svale: - Luflig tilbygg.

Svartmåne- Skremsel til barn, om de ikke kom inn ville svartmåna komme å ta dem.

Sveie: - Pisk eller ris. Når vi henta kyrne heim om kvelden så brakk vi en kvist med lau på. Da hadde vi laga oss en liten sveie til å jage på kyrne.

Svoilten- Sulten

Sæmat - Somle med vilje, eller treg

Sø- Det som ligger øverst i kokevannet når det kokes fisk

Sålsen- således

 

Tabletta- Sukkerbiter

Tappsjetta: - Tynnmage, løsmage,

Tappskjetta- Svært løs mage

Taske: - Pung, veske

Taus: - Tjenestepie eller jentunge

Tika-tika-tika,: - Lokking på sau

Tièn- nyheter.

Tinge- bestille, ville, ønske

Tikse: - Sau. - Blei mest brukt som skjellsord på frekke kvinnfolk.

Titting- Småfugler

Tjone- kline ?

Tjorge- rydde, vaske, gjøre rent

Toeina- To personer for seg selv

Toki: -Gal

Tommelumsk- Fortumlet

Trasi- Sørgelig, trist eller leit

Traue – Ramle på ski (Lage trau i sneen med baken)

Trong/tronge tider- Dårlige tider

Tue- Klut

Tugis- En storspiser

Tykjen- Djevelen

Tyte: - Kvise

Tøtte- Ei jente/kvinne

Tålle vel- omtrent "kæm som orke, klare, makte". Resignert uttrykk.

 

Urven- Uvel

 

Vaivi- Trasig

Vaklevoren – Ranglete

Varre: -Advare "Eg bare varre!"

Vase- Tulle

Vaske kjøllan- Vaske kopper

Vasstjonna: - Vanndammen, søledammen

Vedsvale: - Hus til å ha ved i.

Veikjonge- Jentunge

Veilt/velt- Reint( ”Spis veilt fra fatet”)

Vergerådet: - Barnevernet i gamledaga. Blei brukt som skremsel for ungan, ”Pass deg, så ikke Vergerådet kommer og tar deg!”

Vikka- uka

Vising- Negativ betegnelse på noen man ikke synes gjør noe klokt/vist "Han e no en vising!"
Voildelig /Voildelig masse- Veldig mye

Vøre- Å bry seg/gjøre(”Ikke vør !“)

våsjat- tøff (?)

 

Ørkendag, ørk- Hverdag, ikke helligdag

Ønes: -Plage, plages "Ka du ønes med?" "Ikke ønes!"

 

Ålmasteallit- tøffe seg

 

Uttrykk:

D e ikke så håppo - det er ikke så travelt.
Du er gutter!

Du er kiper!

Du er venner!

Hvis vi har levedaga, og verden står.

 Nå, ka du?

Ka du hålpe? Ka du hålpe på med?

 Klipe deitan

Vippe gilpa- barnelek (vippe pinne)

No bi han sjølfin- om dårlig vær

voi hirmonen- når noe er sjokkerende eller dumt.

Herrans verden!

Voi sirkus!

Eigo vain- slik skal det være, omså det nesten ikke går!

Voi Sakori! Sakorias!

Hente fart- f.eks å gå opp en bakke for å renne ned

Utvalgte linker:

Manndalen Husflidslag selger MaloAlo produkter i sin nettbutikk og på Grenebua i Manndalen

Besøksteller

I dag14
I går42
Denne uke128
Denne måned852
Totalt262485

Copyright © MaloAlo.no
2015.
All Rights Reserved.